Pensjonssparekalkulator

Slik bruker du pensjonssparekalkulatoren

1. Skriv inn Nåværende alder, Pensjonsalder og Planlegg til alder (alderen pengene skal vare til, for eksempel 95).
2. Skriv inn Nåværende sparing, Månedlig innskudd og Årlig økning i innskudd (%), for eksempel 2 % hvis du øker sparingen i takt med lønnen.
3. Sett Årlig avkastning før pensjon (%), Årlig avkastning i pensjonstiden (%) (ofte lavere, med en mer forsiktig portefølje) og Prisvekst (%).
4. Under Uttak velger du Finn bærekraftig årlig uttak eller Test et årlig uttak, og skriver i det siste tilfellet inn Årlig uttak (dagens kroner).
5. Velg hvordan diagrammet viser verdier under Verdier i diagrammet: Nominelle (fremtidige beløp) eller Reelle (dagens kroner).

Resultatene viser Sparing ved pensjonering, Samme, i dagens kroner, Sum innskudd, Årlig uttak og hvor lenge Sparingen varer. Diagrammet viser saldoen ved slutten av hvert år, i blått i sparefasen og i oransje i pensjonstiden. Tabellen Fremskriving år for år viser innskudd, avkastning, uttak og saldo både nominelt og reelt, og Last ned CSV eksporterer den. Beløpene vises i valutaen du velger under Valuta, og navnet «dagens kroner» betyr dagens pengeverdi i den valutaen.

Slik fungerer fremskrivingen

Kalkulatoren simulerer hver måned:

• Den årlige avkastningen gjøres om til en tilsvarende månedlig rate: i = (1 + r)^(1/12) − 1, slik at 5 % avkastning gir nøyaktig 5 % over et helt år.
• Innskudd legges til ved slutten av hver måned. De øker én gang i året med prosenten du har valgt.
• Uttak skrives inn i dagens kroner og indekseres etter prisveksten hvert år, så de beholder samme kjøpekraft. De tas ved starten av hver måned i pensjonstiden.
• Et fremtidig beløp gjøres om til dagens pengeverdi ved å dele det på (1 + prisvekst)^år.

For Finn bærekraftig årlig uttak finner verktøyet det prisjusterte uttaket som får saldoen til nøyaktig null ved Planlegg til alder. For Test et årlig uttak viser det alderen da sparingen er tom, eller «Utover alder 120».

Eksempel med standardverdiene

Som 35-åring med 25 000 spart, 500 i måneden som øker 2 % i året, 5 % avkastning før pensjon, 3,5 % etter og 2 % prisvekst ville du hatt omtrent 621 570 ved 65 år, eller omtrent 343 150 i dagens pengeverdi. Du ville ha spart inn omtrent 243 410. Den kapitalen kan gi omtrent 14 245 i året i dagens pengeverdi til 95 år, som betyr omtrent 25 800 det første året som pensjonist når prisveksten er regnet med. Et uttak på 40 000 i året i dagens pengeverdi ville tømme sparingen ved omtrent 74 år.

Nominelt og reelt: hvorfor det betyr noe

Nominelle beløp er tallene som står på fremtidige kontoutskrifter. Reelle beløp fjerner prisveksten og viser hva beløpene ville kjøpt i dag. Etter 30 år med 2 % prisvekst kjøper en krone bare omtrent 55 % av det den kjøper nå, så en stor nominell saldo kan være misvisende. Planlegg forbruket ditt med reelle verdier.

Begrensninger i dette anslaget

Dette er et veiledende anslag, ikke finansiell rådgivning. Avkastning og prisvekst er konstante her, mens virkelige markeder varierer fra år til år, og rekkefølgen på gode og dårlige år betyr mye når uttakene begynner. Skatt er ikke modellert: i Canada er uttak fra RRSP eller RRIF skattepliktig inntekt, mens uttak fra TFSA ikke er det, og det gjelder minimumsuttak fra RRIF fra 72 år. Offentlige pensjoner (som CPP/QPP og OAS i Canada eller folketrygden i Norge), arbeidsgiverpensjon og fondsgebyrer er heller ikke med. Trekk gebyrer fra avkastningen du skriver inn.