Spektrumanalysator for lyd

Slik bruker du spektrumanalysatoren

1. Trykk Start mikrofon og gi tilgang når nettleseren spør. Spekteret begynner å bevege seg så snart det kommer lyd inn.
2. For å analysere et opptak i stedet slipper du en lydfil i slippsonen (MP3, WAV, OGG, FLAC …) og trykker Spill av fil. Du hører filen mens den analyseres.
3. Velg en Visning: Stolper, Linje eller Spektrogram (foss), som ruller fra høyre mot venstre og viser hvordan spekteret endrer seg over tid.
4. Velg Frekvensakse: Logaritmisk (slik øret hører det: én oktav tar like stor bredde overalt) eller Lineær (like mange hertz per piksel, nyttig for overtoner og høye frekvenser).
5. Juster FFT-størrelse og Utjevning for å veie detaljer mot stabilitet (se nedenfor).
6. Trykk Frys for å holde fast bildet og lese av i ro og mak, og deretter Fortsett. Stopp frigjør mikrofonen og lukker lydmotoren.

Avlesningene under grafen viser Toppfrekvens (den kraftigste komponenten over 20 Hz), Nærmeste tone med avvik i cent (A4 = 440 Hz), Toppnivå og Oppløsning i analysen.

Hva analysatoren viser

En spektrumanalysator deler en lyd opp i frekvensene den består av, med en hurtig fouriertransformasjon (FFT). Hver blokk med samples blir til en liste med «bins», og bin k ligger på k × samplingsfrekvens ÷ FFT-størrelse hertz. Høyden på hver stolpe er energien i det frekvensbåndet, i desibel i forhold til digital full utstyring. Nettleseren bruker et Blackman-vindu før FFT, så en ren sinusbølge i full utstyring leses som omtrent −14 dB i stedet for 0 dB: verdiene egner seg best til å sammenligne frekvenser med hverandre, ikke som en absolutt lydnivåmåler.

Toppfrekvensen forbedres mellom to bins med parabolsk interpolering, så den er mer presis enn avstanden mellom bins alene. Den viser den sterkeste komponenten, som vanligvis, men ikke alltid, er tonen du hører: på en dyp basstone eller en stemme kan den andre overtonen være kraftigere enn grunntonen.

FFT-størrelse, oppløsning og utjevning

FFT-størrelse bestemmer frekvensoppløsningen: ved 48 kHz gir 2048 punkter omtrent 23 Hz per bin, 8192 gir 5,9 Hz og 32768 gir 1,5 Hz. En større FFT skiller nære frekvenser og dype toner bedre, men trenger et lengre lydutsnitt (32768 samples er omtrent 0,7 s), så den reagerer tregere på raske endringer. For tale og trommer fungerer 1024 til 4096 godt. For stemming, basstoner eller jakt på brum bruker du 16384 eller mer.

Utjevning tar gjennomsnittet av hver ramme og de foregående. Ved 0 ser du hver minste flimring, og rundt 0,8 er visningen rolig og lettere å lese. Spektrogrammet bruker de samme dataene, med farger fra svart (stille) via lilla og rødt til gult og hvitt (høyt).

Praktisk bruk

• Finn nettbrum (50 eller 60 Hz og overtonene) eller en pipende jordsløyfe.
• Se hvilke frekvenser et instrument, en stemme eller en romresonans fremhever før du rører en equalizer.
• Test en høyttaler eller hodetelefoner med en sveip fra en tonegenerator, og se etter daler og topper.
• Se knekkfrekvensen til en MP3-fil: mange kodinger med lav bitrate stopper rundt 16 kHz.